VEILEDNING

 

for eiere av fritidshus med pålegg om
 tiltak for avløpsanlegg

 

 

 

1. Bakgrunn for pålegg

 

Utslipp fra fritidshus gir lokale ulemper som i hovedsak er knyttet til fare for forurensing av lokale drikkevannskilder, lukt og tilgrising ved utslippsstedet. Avløp fra fritidsbebyggelse i kommunen bidrar også til forurensing av Vansjø-/Hobølelvvassdraget. Kommunestyret i Våler har vedtatt at samtlige private avløpsanlegg skal tilfredsstille en nærmere fastsatt teknisk standard innen år 2008, der kravene er rensing av fosfor og organisk stoff med minst 90 %.

 

 

2. Aktuelle avløpsløsninger

 

Definisjoner:

Generelt råd: undersøk om du har mulighet til å være med på en felles avløpsløsning!

 

 

2.1 Fritidshus uten innlagt vann

For fritidshus uten innlagt vann settes det i utgangspunktet ikke krav til kommunal godkjenning av renseløsningen. Dersom det oppdages at avløpet kan være til ulempe, vil kommunen sette krav til renseløsningen. 

 

 

2.2 Fritidshus med innlagt vann

Kommunen kan tillate innlagt vann, men det gis ikke tillatelse for svartvann, dvs. det tillates ikke installert vannklosett i fritidsbebyggelse. Tett oppsamlingstank for avløpsvann tillates heller ikke for fritidsbebyggelse. Kravene til rensing av fosfor og organisk stoff er som nevnt ovenfor minst 90 %.

Med bakgrunn i disse bestemmelsene anses de renseløsningene for gråvann, og de systemene for  toaletter som beskrives i det følgende i dette kapittelet som aktuelle.

 

Infiltrasjonsanlegg for gråvann

I et infiltrasjonsanlegg renses vannet via mekaniske, kjemiske og biologiske prosesser ved at avløpsvannet filtreres gjennom naturlig lagrede jordmasser. Etablering av infiltrasjonsanlegg forutsetter sandholdige jordmasser med evne til å holde tilbake aktuelle forurensningsstoffer. Infiltrasjonsanlegg anbefales der det er egnede jordmasser, fordi dette er en driftssikker løsning med svært god renseevne. I mange tilfeller vil infiltrasjon også være den økonomisk rimeligste løsningen for å kunne tilfredsstille kommunenes krav til rensing av gråvann. 

 

Prinsippskisse av grunt infiltrasjonsanlegg. Vannet renner fra hytte til slamavskiller og videre til pumpekum før støtbelastning ut i infiltrasjonsgrøfter etablert i stedlige masser.

 

Dokumentasjonskrav

I henhold til forurensningsforskriften skal det ved søknad om utslippstillatelse for infiltrasjonsanlegg dokumenteres at anlegget er dimensjonert og utformet etter VA/Miljø-blad nr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg. Dokumentasjonen skal gis av firma eller person med nødvendig kompetanse.  

 

Krav til drift og vedlikehold

Kommunen setter krav til drifts- og serviceavtale for infiltrasjonsanlegg. Dette fordi erfaringer viser at anleggene må ha et minimum av oppfølging for at de skal fungere som forutsatt. Firma som skal stå for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på infiltrasjonsanlegg minimum hvert 4. år for hytteanlegg.

 

Prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg

For de fleste hytteeiendommene i Våler er det ikke er egnede jordmasser til å kunne etablere infiltrasjonsanlegg for gråvann. -For de fleste hyttene antas det at prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg vil være den mest aktuelle renseløsningen.

 

Prinsippskisse av et gråvannsrenseanlegg med slamavskiller, pumpekum og biofilter. Renset vann ledes til etterpolering i stedlige masser eller i lukket rør til overflateresipient.

Dokumentasjonskrav og aktuelle leverandører av anlegg

 

Enten:

Anlegg skal prosjekteres og bygges etter VA/Miljø-blad nr. 60, Biologiske filtre for gråvann. I henhold til forskriftens kap.12 (§12-10) skal det ved søknad om utslippstillatelse for gråvannsrenseanlegg er dokumenteres at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige.

 

Leverandør med biologiske filtre for gråvann som er dimensjonert og utformet  etter VA/Miljø-blad nr. 60 som kommunen kjenner til:

• Vera Miljø AS Veløyveien 17. Pb 2036, 3239 Sandefjord

Tlf. 33 42 01 00                        fax. 33 47 46 80           e-post: mail@vera.no

 

·         HACO - Hydrogeologi og avløpskompetanse AS, Bankveien 2, 1580 Rygge.          
Tlf.69 23 35 30                         fax. 69 23 35 31           e-post: post@haco.no

 

·         Odin Maskin AS, Sørkilen 8, boks 30, 1621 Gressvik
Tlf: 69 36 17 70                                                           e-post: epost@odin-maskin.no

 

Eller:

Anlegget er testet etter standard for prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg for fritidshus som er utarbeidet av Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk Jord og miljø gråvannsrenseanlegg.

 

Leverandør med anlegget som er testet, eller er under uttesting, etter standard for prefabrikkerte gråvannsrenseanlegg:

 

• Klargester NUF, Gjerdrumsvei 10 D, 0484 Oslo

Tlf. 22 02 19 20            fax: 22 02 19 21           e-post: post@klargester.no

• Ecomotive AS Norway, Fredrik A Dahlsvei 20, 1432 Ås
  Tlf: 64 94 84 30                        fax: 64 94 84 35           e-post: post: post@ecomotive.no

 

 

Mulige utslippsteder for utslipp fra prefabrikkert gråvannsrenseanlegg
For hytter nær Vansjø eller andre vannskilder med drikkevanns- eller badevannsinteresser, bør utslippet etter rensing i gråvannsrenseanlegg ledes til infiltrasjon i grunnen.

Utslipp til grunnen gjøres via etterrensingsgrøft/utslippsfilter som er tilpasset vanskelige grunnforhold. Ved utledning i grunnen trengs normalt ikke hygieniseringstrinn. Lokalisering av utslippsfilter i stedlige jordmasser må imidlertid tilpasses eventuelle drikkevannskilder eller brukerinteresser slik at forurensningskonflikter unngås. Avhengig av de stedlige massers sammensetning og mektighet, utformes etterpoleringsgrøften/utslippsfilteret grunt, på overflaten eller oppbygd, det vil si med tilførte sandmasser. Grøften bør minimum være 10 meter lang og ha en bredde på 0,5 meter.

 

Ved utslipp fra gråvannsrenseanlegg til innsjø må utslippet lokaliseres minst 2 m under laveste vannstand. Ved utslipp til elv bør utslippet føres elv/bekk med helårs vannføring. I en del tilfeller vil det være nødvendig å desinfisere/hygienisere vannet før utslipp overflatevannkilde.

 

Krav til drift og vedlikehold

Kommunen setter krav til drifts- og serviceavtale. Dette fordi erfaringer viser at anleggene må ha regelmessig oppfølging for at de skal fungere som forutsatt. Firma som skal stå for service skal forplikte seg til å gjennomføre service på infiltrasjonsanlegg minimum en gang hvert år for hytteanlegg.

 

 

Andre renseløsninger
Kommunen kan også tillate andre renseløsninger for gråvann,  som for eksempel sandfilteranlegg eller filterbedanlegg.

 

I et sandfilteranlegg renses vannet hovedsakelig biologisk ved vertikal strømning i et filter med tilkjørt filtermasse. Etter rensing samles vannet i et drenslag og ledes til resipient via inspeksjonskum med muligheter for prøvetaking av utløpsvannet. Slamavskilling benyttes som forbehandling før sandfilteret. Sandfilteranlegg  skal prosjekteres og bygges i samsvar med retningslinjer for dimensjonering og bygging av sandfilteranlegg i kapittel 7 i ”Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg”, fastsatt av MD i 1992. I tillegg skal prosjektering og etablering av fordelingslag, infiltrasjonsrør og støtbelastning skal i tillegg være i samsvar med VA/Miljø-blad nr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg.

 

Ved fellesløsninger for avløp for flere hytter kan filterbedanlegg (konstruert våtmark) være en aktuell renseløsning for gråvann. Filterbedanlegg er et plassbygd renseanlegg bestående av prefabrikkerte kummer og filterbasseng med tilkjørt filtermasse. Anlegget etableres i stedlige masser og består av slamavskiller, pumpekum, vertikalstrømmende biofilter med filtermasse, tett filterbasseng med tilkjørt filtermasse og utløpskum med muligheter for prøvetaking av renset avløpsvann. Filterbed-anlegg krever et visst tilgjengelig areal for etablering av filterbassenget. Anleggstypen har imidlertid svært god renseevne både med hensyn til fosfor, organisk stoff og sykdomsfremkallende organismer.

Les mer om renseløsninger for gråvann på: www.avlop.no

 

3 Retningslinjer for å dimensjonere vannforbruk på hytter
I henhold til forurensningsforskriften skal det dimensjoneres for maksimal ukebelastning i året. For boliger og hytter med høy sanitær standard, settes i utgangspunktet maksimal ukebelastning av gråvannsproduksjon til 100 l/person og døgn.

 

Følgende dimensjonerende vannmengde (literpr døgn) bør benyttes for gråvannsrenseanlegg:

• En hytte, inntil 6 sengeplasser: Normalbelastning 400 l/d, maksimal ukebelastning 600 l/d
• En hytte, inntil 9 sengeplasser: Normalbelastning 600 l/d, maksimal ukebelastning 900 l/d
• To hytter, 6 sengeplasser per hytte, alt.stor hytte med inntil 12 sengeplasser: Normalbelastning 800 l/d, maksimal ukebelastning 1200 l/d

 

 

 

4 Separate toalettløsninger

Ovenfor er det beskrevet aktuelle renseløsninger for gråvann(vaskevann/dusjvann), hvor utslippet  kan slippes ut til resipient. De separate toalettløsningene som godkjennes for hytter skal ikke gi utslipp. Fordi kommunen normalt ikke tillater installasjon av vannklosett i fritidsbebyggelse, vil de mest aktuelle toalettløsningene  derfor være biologiske toaletter eller forbrenningstoaletter.  Disse løsningene er  kort omtalt nedenfor. På markedet finnes det også flere andre separate toalettløsninger som kan vurderes. Disse er imidlertid ikke omtalt her.  For mer informasjon om separate toaletter, henvises det til www.avlop.no. Se også www.ecolabel.no for mer informasjon om miljømerkede produkter.

 

Biologiske toaletter 

Prinsippet for biologiske toaletter er at urinen fordampes og det faste avfallet (ekskrementer og papir) brytes ned til kompost. Biologiske toaletter bruker ikke vann og skal heller ikke kobles til offentlig kloakk. Mange biologiske toaletter krever strøm.

       

Prinsippskisse av et biologisk toalett

 

Det anbefales at det velges et miljømerket (svanemerket) toalett som har vært igjennom en kvalitetstest. Ved å velge et miljømerket toalett, får man brukbar sikkerhet for at toalettet holder det som blir lovet. Merk likevel at toalettet må installeres og brukes riktig for å oppnå et godt resultat.

Et biologisk toalett er et behandlingsanlegg for avfall. Det har derfor en bestemt kapasitet som vanligvis begrenses av evnen til å fordampe fuktighet. Det er derfor viktig å velge riktig kapasitet på det biologiske toalettet i forhold til forventet belastning. Brukes toalettet av flere personer enn det har kapasitet for, kan det oppstå problemer, spesielt med for mye fuktighet. For å øke kapasiteten har en del toaletter varmeelement, vifte og eventuelt omrører for det faste avfallet.

Skal det biologiske toalettet fungere tilfredsstillende, må toalettet ha noe ettersyn og stell. Krav   til stell og vedlikehold varierer med de forskjellige typene toaletter og hvor mye de brukes. Alle toa-letter må tømmes for kompost en gang i mellom. Volumet av komposten er lite og den kan brukes på egen tomt, eks. til bruk i blomsterbed. For å få en bedre kompostkvalitet og unngå luktulemper, er det en fordel å sette til strukturmateriale som torvstrø, bark, oppmalt hageavfall eller lignende. For å unngå lukt i toalettrommet, er det viktig med god utlufting over tak. Biologiske toaletter er som oftest prefabrikkerte, men kan også plassbygges.

Forbrenningstoaletter

Forbrenningstoaletter er basert på elektrisk oppvarming og forbrenning av urin, ekskrementer og papir. Avhengig av størrelse, må toalettet tilkobles 10 eller 16 A strømkurs. Asken etter forbrenningen samles i en beholder nederst i toalettet og askebeholderen må tømmes når den er full. Avhengig av toalettets størrelse, kan et forbrenningstoalett betjene 4-8 personer per døgn. Ett toalettbesøk krever mellom 0,5 og 1,0 kWh. Strømforbruket er lavt når toalettet ikke er i bruk. Utlufting må etableres over tak og forbrenningsgasser må ledes via rør over tak eller slippes ut høyt oppe på yttervegg.

Eksempel på et  forbrenningstoalett

 

Det må legges en toalettpose i toalettskålen før hvert toalettbesøk og forbrenningsprosessen må startes manuelt. Det vil være lite organisk materiale og nitrogen i asken, men asken vil inneholde fosfor og mineraler og kan brukes som gjødsel.

Toalettløsningen benyttes i hovedsak for hytter. Løsningen er kompakt og har relativt lave kostnader for etablering og drift. Hver forbrenning vil imidlertid forbruke strøm og toalettet fungerer ikke uten strømtilførsel.

     

 

5. Søknad om utslippstillatelse, byggesøknad og ferdigattest

 

Søknad om utslippstillatelse
Søknad om utslipp skal sendes til kommunen. Det er ditt ansvar som ansvarlig eier å fylle ut en nøyaktig og fullstendig søknad med alle opplysninger kommunen trenger for å kunne behandle søknaden. Du kan velge et rørleggerfirma, et entreprenørfirma eller et konsulentfirma til å hjelpe deg med å utarbeide og sende inn søknad til kommunen.

Det kan ta litt tid å skaffe nødvendig informasjon til veie, så det kan være lurt å starte tidlig i prosessen. Du må blant annet sende ut varsel med fireukers svarfrist. Det tar derfor minst fire uker før du kan sende inn en søknad til kommunen.
Skjemaer for nabovarsling: "Nabovarsel" og "Gjenpart av nabovarsel" (Nabovarsel kan enten sendes som rekommandert sending eller overleveres personlig mot kvittering)

Kommunen behandler søknaden innen seks uker fra fullstendig skjema med vedlegg er mottatt. Husk at dersom søknaden mangler opplysninger eller dokumentasjon, eller du har søkt om unntak fra krav, vil dette kunne forsinke behandlingen. Det samme gjelder dersom det har kommet inn protester fra berørte parter.

Byggesøknad
Innstallasjon av vann og avløp (inkludert gråvann) er søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven (§93). I byggesøknaden settes det krav til ansvarlig søker, prosjekterende, kontrollerende og utførende. I mange tilfeller vil firma som sender inn søknad om utslipp, også stå for ansvarsrettene i byggemesøknaden. Byggesøknaden behandles av kommunen etter plan- og bygningsloven. Reglene om nabovarsling gjelder også ved byggesøknad, men det holder med et naboversel i saker som reguleres både av forurensningsloven og plan- og bygningsloven.

Firma som engasjeres for å utforme og prosjektere anlegg vil stå som ansvarlig prosjekterende (PRO) og ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen (KPR). Det gjøres oppmerksom på at firmaet må godkjennes av kommunen for slikt arbeid.

Det gjøres oppmerksom på at kommunen må godkjenne både søknad om utslipp og byggesøknad før bygging av anlegg kan igangsettes!

Ferdigattest
Så snart arbeidet med avløpsanlegget er ferdig skal rørlegger/entreprenør (ansvarlig kontrollerende for utførelse) sende inn ferdigmelding til kommunen. Et avløpsanlegg er ikke i forskriftsmessig godkjent før kommunen igjen utsteder ferdigattest til annlegseier. Anleggseier bør påse at kommunen får tilsendt ferdigmelding fra utførende.

 

6. Rådgivning og avløpsplanlegging

 

Kommunen kjenner til følgende firmaer som har spesialisert seg på rådgivning for valg av avløpsløsning og avløpsplanlegging:

 

• Bioforsk Jord og miljø, Fredrik A. Dalsvei 20, 1432 Ås
  Tlf 03 246                    fax. 63 00 94 10           e-post: jord@bioforsk.no
• Asplan Viak AS, Ås, Raveien 2, 1430 Ås
  Tlf 97 01 64 23             fax. 64 94 62 13.          e-post: aas@asplanviak.no
• COWI AS, K.G. Meldahlsvei 9, Kråkerøy, Pb 123, 1601 Fredrikstad

Tlf: 488 96 684                                               e-post: erjo@cowi.no

• HACO - Hydrogeologi og avløpskompetanse AS, Bankveien 2, 1580 Rygge.            
  Tlf.69 23 35 30                         fax. 69 23 35 31           e-post: post@haco.no
• EcoBio AS, Ramstadveien 12, 1850 Mysen
  Tlf: 69 89 30 90            fax: 69 89 31 0             e-post: arne@ecobio.no
• MULTICONSULT AS, Nedre Skøyen vei 2, 0276 Oslo,
  Tlf: 21 58 50 00,           fax: 21 58 50 01,          e-post: multiconsult@multiconsult.no